Bandidosbomben

 Onsdag kveld den 04.06.97 har skrevet seg inn i Drammen bys historie.

En bombe ble utløst i portrommet til MC klubben Bandidos lokaler i Drammen. Eksplosjonen fikk tragiske følger da den tok livet av en uskyldig kvinne som kom kjørende forbi lokalene til Bandidos sammen med sin mann når bomben gikk av. Hele skadestedet var uvirkelig og satte beredskapsetatene i Drammen på kanskje den største prøven i etterkrigstiden.

Undertegnede gikk til ro ca. i 23.00 tiden denne kvelden. Ole lukkøye hadde så smått begynt å ta tak i meg da det ristet noe forferdelig i persiennene samt i bygningen forøvrig.
Øyeblikket etter smalt det noe infernalsk. Min første tanke var en sprengningsulykke i tunellen som blir bygget i åsen ovenfor brannstasjonen.
Jeg stod opp og kikket ut av vinduet i den retningen, men der var alt stille og fredelig. Som formann på førstebilen dette døgnet, regnet jeg helt sikkert med at dette måtte det bli " en tur " ut av. Jeg kledde på meg, og hastet ned mot utrykningsgarderoben. På vei ned trappen møtte jeg brigadelederen og han antydet at dette måtte komme fra Bandidoskvartalet, ettersom han hadde observert ut fra vinduet fra sitt kontor som vender i den retningen. Da vi kommer ned i utrykningsgarderoben går signalet " på huset " - da var kl. 23.44, og meldingen lød: Melding om eksplosjon i Konnerudgata, vet ikke mer. Da jeg får kledd meg og kommer i bilen, sitter resten av gutta alt klare. De hadde sittet i vakta og hørt smellen og samtidig sett røyksoppen stige til værs. Hva ville møte oss ved framkomst?

Banndidosbygget ligger i Nybyen med tildels veldig tett trehusbebyggelse i flere kvartaler på alle kanter, Drammens Is som nærmeste nabo og noen blokker på skrå på andre siden av Konnerudgata.
Vi rykker ut med normalutrykning, som er bil 7 med 5 mann, bil 6 med brigadeleder og sjåfør og Bil 4 ( snorkel ) med 2 mann. I tillegg rykker sjefsvakta ut.
Kjøretiden er veldig kort, siden det ikke er mer enn ca. 600 - 700 m fra brannstasjonen. Da vi svinger ut i gaten ser vi skinnet fra flammene samt en voldsom røykutvikling. Når vi kommer litt opp i Konnerudgata blir vi møtt av et uvirkelig syn. Det var et virvar av flammer, røyk, hele gaten var dekket av glasskår, diverse bygningsdeler og i tillegg et bilvrak som stod midt i veien.
Det var som å kjøre inn i den verste amerikanske actionfilmen. Det første som ble gjort ved framkomst var å rekvirere redningsbilen ( Bil 12 ) ettersom det satt 2 personer i bilvraket. Videre ble det observert at p.g.a. strålevarmen fra Bandidosbygningen ( full fyr ) var det begynt å brenne i bygningen tvers over gaten, samt i taket til Drammens Is, kloss inntil der bomben var detonert. Slanger ble lagt ut mot disse to steder. Vi fikk slukket branntilløpet tvers over gaten, men mot taket på Drammens Is var vi sjanseløse.
Det var også et lite tilløp i gesimskassa i bygningen på andre siden av Bandidosbygget, men dette ble raskt slukket. På sambandet fra vakta ble det gitt beskjed om at vi måtte vise forsiktighet da det ble oppbevart bl. a. propan i bygningen til Bandidos.

Brigadeleder ankom skadestedet rett etter førstebilen, tok en runde på baksiden av Drammens Is-bygningen og konstaterte at brannen var i ferd med å spre seg bakover i kvartalet mot et kaldtlager for Drammens Is.
Omtrent i samme øyeblikk kom eksplosjon nummer to, som vi antar var en oksygenflaske eller acetylenflaske eller begge. Da fikk brannen mer næring og etterhvert sto også kaldtlageret i full fyr.

I mellomtiden hadde han avgitt rapport til vakta og bedt om assistanse fra bistasjonen i Sylling, reservemannskaper og Nedre Eiker brannvesen i tillegg til frimannskaper som allerede var innkalt. Brannsjef ble også kontaktet og bedt om å komme.
På grunn av god vanntilførsel og fornuftig prioritering i brannens startfase, rapporterte brigadeleder tilbake etter ca. 3 kvarter at brannen var under kontroll.
Med dette mente han at brannen ikke ville spre seg utover den bygningsmassen som allerede brant. Ettersom vi måtte omprioritere snorkelen vår for å dekke ferdigvarelageret til Drammens Is, samt kjøle kondensatorer for amoniakkanlegget så ikke brannen skulle spre seg dit, ble snorkelen til Asker brannvesen rekvirert kl.00.45 for å ta seg av slukkingen på taket til Drammens Is.

Inne i produksjonen fantes det et hurtigfryselager som var isolert med isopor. Taket i produksjonslokalet er parallelle buetak av betong med overlyskupler av plast. Inne i produksjonslokalet brant det i hurtigfryselageret, et el-tavle rom og i buen over et tørrvarelager. Varmen fra brannene smeltet overlyskuplene meget raskt slik at branngassene gikk opp og over tak. Denne " brannventilasjonen " var en stor fordel for slokningsarbeidet. Det ble god sikt i lokalet, branngassene gikk " rett opp " og ikke ut i produksjonslokalet, og temperaturen i rommet ble lav.
På denne måten kunne vi stå uten beskyttelse ved amoniakktanken og se at det brant godt i hurtigfryselageret bare 5 - 6 meter unna. Der hvor det var laget rom i produksjonslokalet, var rommene avsluttet med flatt tak slik at det ble et mellomrom mellom det flate taket og buetaket. I et par av disse hulrommene hadde vi de mest " vanskelige " slukkeoppgavene. På et sted definerte vi situasjonen som under kontroll, men kritisk fordi det brant rett ved en fordamper i amoniakkanlegget.
Dette ble løst ved at røykdykkere kom seg opp på fordamperen og kunne ligge og spyle inn i hulrommet mellom buetaket og det flate taket. Røykdykkerne ble også benyttet til å observere og kjøle ned de deler av røropplegget til amoniakkanlegget som ble eksponert for varmestråling. Den ene kondensatoren på taket stod rett ved siden av en overlyskuppel.
Denne overlyskuppelen smeltet, og mye vann som ble sprøytet på fra snorkelen rant ned i dette hullet. Under befant amoniakktanken seg med det resultat at tanken som inneholdt 3500 liter ble " overrislet ". Faren for stor amoniakklekkasje var hele tiden til stede. P.g.a. dette måtte vi opprette beredskap i tilfelle amoniakkutslipp.

Det ble også vurdert evakuering av område i vindretningen. Den lokale redningsentral, LRS, ble opprettet for første gang i historien og plan A og B, det vil si full katastrofealarm ble opprettet på Buskerud Sentralsykehus. Det ble opprettet oppsamlingsplass for skadede og 3 ambulansehelikopter sto i beredskap på Buskerud Sentralsykehus.

Drammenshallen og brannstasjonen ble forberedt for å ta i mot evakuerte personer. Politiet innkalte FIG`en (fredsinnsatsgruppe) for hjelp til trafikkering og vakthold ettersom det ble rene folkevandringen rundt skadestedet. Eksplosjonen var hørt mer enn 2 mil unna.
Det var også noen små lekkasjer som kom fra sikkerhetsventiler o.l., slik at dunsten av ammoniakk var til stede. Da vi kun hadde 3 kjemikaliedrakter på dette tidspunktet, ble Bærum brannvesen anmodet om hjelp kl. 07.00. Det samme ble kjemikaliedykkere fra Norsk Hydro. Det ble også rekvirert tankbil i tilfelle tanken måtte tømmes, men heldigvis - slike tiltak var ikke nødvendig. På det meste i løpet av natta var 34 mannskaper i arbeid på skadestedet.

Det var ikke bare utrykningsstyrken som fikk prøvd seg denne natten.
I alarmsentralen er det til vanlig 1 alarmoperatør på vakt. I tilfelle brann/ulykker skal pikett-formann inn i alarmsentralen for å assistere operatøren. Etter eksplosjonen ble det bestemt å kalle inn alle frimannskaper i DLBF. Sist avgåtte operatør møtte opp og det ble klart allerede etter de første minuttene at det også ville bli mye å gjøre for operatørene. Under aksjonen var derfor alarmsentralen bemannet med 3 mann. Likevel var det et betydelig arbeidspress på de tre personene. Arbeidsoppgavene de befattet seg med, utover veldig mye på sambandet, var føring av mannskapslister, arbeide med farlig gods dataprogrammet, div. arbeid for fagleder brann, formidling av 5 trygghetsalarmer, 1 utalarmering av mannskap ved intern melding og et utall med innkommende telefoner fra bekymrede mennesker og fra media.
Til og med aviser/radio og TV fra Sverige og Danmark ringte til vår alarmsentral for å få informasjon.