Ofte stilte spørsmål etter brannen i Krokstadelva
Etter den dramatiske brannen i Krokstadelva som startet 17. juli er det mange som sitter på spørsmål. Vi har derfor samlet noen av de mest stilte spørsmålene her.
Hva bør jeg tenke på hvis jeg bor i et rekkehus/flerleilighetsbygg?
Brannskiller
Flere eldre rekkehus/flermannsboliger er bygget på en tid med andre krav til brannskiller enn nå, og dette kan medvirke til at brann i én enhet sprer seg videre til naboen. Disse brannene blir dermed unødvendig store. Fungerende brannskiller kan hindre at brann sprer seg til naboene.
Erfaringer fra rekkehusbranner viser at brannen ofte sprer seg via store åpne loft, hvor brannskillene ikke er ført opp til yttertaket. Har deres rekkehus/flermannsbolig ett sammenhengende loftsrom? Å sette opp brannskillende vegger på loftet over hvert leilighetsskille vil redusere faren for at brannen får spre seg og bli stor.
Dersom dere allerede har slike brannskillende vegger på loftet er det lurt å undersøke om disse veggene er tette. Av og til kan det være dårlige eller manglende tetninger rundt for eksempel rør, kabler, dører, etc. Dette gjør at brannskillet ikke fungerer som det skal. Finner du feil eller mangler bør du kontakte fagfolk for å få råd om hvilke utbedringer som kan gjøres.
Brann sprer seg gjerne til loftet via lufting i gesimskassen. Et tiltak som kan vurderes for å hindre brannspredning er å installere takfotventiler med brannmotstand langs gesimsen. En takfotventil er en lufteventil laget for utlufting av takkonstruksjonen.
Hvem har ansvaret?
Den som eier en bolig er ansvarlig for brannsikkerheten, derfor må du ta ansvar for å sjekke at ting er i orden. I borettslag og sameier ligger dette ansvaret hos styret.
Drammensregionens brannvesen IKS arrangerer jevnlig kurs for styrer borettslag og sameier – følg med på nettsiden vår drbv.no for tider for kurs og påmelding.
Hvordan kan jeg gjøre boligen min mer brannsikker?
Seriekoblede røykvarslere og mange nok røykvarslere er det enkleste tiltaket du kan gjøre for å redusere konsekvensen av brann. Dersom dere har seriekoblede røykvarslere i fellesrom eller mellom enhetene vil alle få beskjed om det begynner å brenne. Ikke glem varsling på loft og i kjeller.
Tidlig varsling kan gjøre at du får tid til å slokke brannen før den utvikler seg til en stor brann, eller at du får mulighet til å ringe brannvesenet før brannen sprer seg. Tidlig varsling kan med andre ord redde store materielle verdier, og ikke minst redde liv.
Her finner du flere gode råd til hvordan du kan gjøre boligen din tryggere.
Hva bør jeg tenke på hvis jeg har tujahekk eller annen vegetasjon rundt huset?
Tujahekker brenner svært godt, spesielt når den er tørr. Tenk på at tujahekker og annen vegetasjon kan bidra til brannspredning, så du bør plante disse i avstand til huset. Jo større hekken er, desto større vil en brann kunne bli, så et tips er å unngå å ha en veldig stor hekk. Ønsker du å anlegge en hekk kan du undersøke om det finnes alternative hekkplanter som er mindre brennbare enn tuja, f.eks. barlind.
Rydding, klipping og fjerning av brennbart materiale rundt huset redusere risikoen for brannspredning betydelig.
Ikke bruk ugressbrenner rundt hekken.
Er du bekymret for naboen din?
Ta kontakt på branntips.no så vil forebyggende avdeling følge opp konkrete adresser når vi har kapasitet.
Hvordan griller jeg på en trygg måte?
Her er noen gode råd om bruk av grill:
- Ta hensyn til vær og vind.
- Trekk grillen vekk fra brennbare ting, som husveggen eller tujahekken. Ikke plasser grillen under brennbare gjenstander som f.eks markiser, parasoller og takutspring.
- Gassgrill er generelt tryggere enn kullgrill, da den ikke avgir gnister på samme måte som kullgriller.
- Ha litt vann i en spruteflaske ved grillen for å slokke "småbranner" i maten.
- Ha et lokk som er tilpasset grillen i nærheten til å legge over for å kvele flammer som kommer ut av kontroll.
- Ha hageslangen klar for sikkerhets skyld. Husk at vann også kan brukes til å kjøle ned brannsår.
- Engangsgriller må stå på ubrennbart underlag, og "druknes" i vann etter bruk for å være sikker på at den er helt slukket. En tommelfingerregel: hvis den ikke er kald nok til at du ville puttet den i sekken din, bør du heller ikke legge den i en vanlig søppelkasse.
Er det bålforbud nå?
Mellom 15. april og 15. september er det forbudt å bruke ild i skog og utmark i Norge. Det betyr at det ikke er lov å tenne bål, bruke bålpanne eller grill, så lenge det helt åpenbart ikke kan begynne å brenne.
Bålforbud gjelder i utgangspunktet ikke i egen hage, men man må uansett vise aktsomhet og vurdere om det er trygt før man fyrer opp.
Du kan følge med på skogbrannfareindeksen eller skogbrannfarevarsler for å få en indikasjon på skogbrannfaren i området, men det er veldig viktig å ikke stole blindt på denne! Indeksen er ikke veldig nøyaktig på lokalt nivå, så du må sørge for å ta gode valg. Det vil alltid være den som tenner opp som står med ansvaret om det begynner å brenne. Gå gjerne foran med et godt eksempel, og la være å tenne bål og grille i skog og utmark nå som det er så tørt!
Hvordan kunne brannen i Krokstadelva spre seg så raskt?
Det var flere faktorer som til sammen bidro til at brannen kunne spre seg så raskt. Været var veldig varmt, både den fredagen det begynte å brenne, og i tiden før. Dette bidro til at både vegetasjonen og kledningen på husene ble tørrere og dermed mer brennbar. Det var sterk vind, som gjorde at brannen «hoppet» fra hus til hus. En brann vil naturlig søke oppover, og området som brant er svært bratt. I tillegg var det tett mellom husene, som bidro til den raske spredningen. Forholdene er blitt beskrevet som en «perfekt storm».
Hendelsen skal evalueres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.